I Norge får rundt 5000 menn påvist prostatakreft årlighttps://farmastat.no/tema/prostata/53/I Norge får rundt 5000 menn påvist prostatakreft årligI Norge får rundt 5000 menn påvist prostatakreft årlig<p>​<span class="ms-rteFontSize-2">Artikkelen er levert av Prostatakreftforeningen i samarbeid med Farmastat AS</span></p><p>I Norge får rundt 5000 menn påvist prostatakreft årlig, noe som utgjør rundt 30 % av alle nye kreftdiagnoser for menn. Norge ligger høyt når det gjelder forekomst og dødelighet av prostatakreft. Risikoen for å få sykdommen øker med økende alder. De siste årene er flere livsforlengende legemidler for denne pasientgruppen tatt i bruk. </p><p><strong>Hva er prostata?</strong></p><p>Prostata er en mannlig kjønnskjertel som produserer den væsken som sædcellene svømmer i. Selve kjertelen er på størrelse med en valnøtt og ligger rett under urinblæren og rundt øvre del av urinrøret.</p><p> </p><p>Som en av mannens kjønnskjertler påvirkes prostata av det mannlige kjønnshormonet testosteron. Hormonet stimulerer veksten av prostata. Det mannlige kjønnshormonet produseres i testiklene og i binyrene.</p><p><strong>Hva er prostatakreft?</strong></p><p>Prostatakreft er en ondartet svulst som vokser i prostatakjertelen. En mann kan leve i mange år uten å oppdage at han har kreft. De fleste har ingen symptomer fra sin kreft. Etter hvert som svulsten vokser vil imidlertid prostata presse på urinrøret, noe som kan gi symptomer som:</p><ul><li>hyppig vannlating</li><li>problemer med å tisse</li><li>dårlig "stråle"</li><li>nattlige vannlatinger</li><li>blod i urinen</li><li>ereksjonsproblemer </li></ul><p>Prostatakreft sprer seg oftest til lymfeknuter i bekkenet og til skjelettet. Det vanligste symptomet på at prostatakreft har spredd seg er smerter i skjelettet.</p><p><div class="fs-datazen-iframe-container"><iframe class="fs-datazen-iframe-500px" scrolling="no" src="https://datazen.farmastat.no/viewer/publicdashboard?dashboardguid=4f37280d-04cf-4c6b-9543-0ece723aa4fd&v=635819851773492007&token=a3ad500b-6728-42d2-737c-ef55038cf602"><br></iframe></div></p><p> </p><p><strong>Prostatakreft – utvikling</strong></p><p>Sammenlignet med andre kreftformer vokser prostatakreft vanligvis langsomt. En mann kan leve i årevis uten at kreften blir oppdaget. Noen svulster er imidlertid aggressive og utvikler seg raskere. Etter hvert som svulsten vokser kan prostatakjertelen presse på urinrøret og gjennom det utvikle symptomer.</p><p><strong>Utvikling - spredning</strong></p><p>En svulst som vokser kan, med eller uten symptomer, begynne å spre seg til organer eller vev som ligger i nærheten av prostata. Kreftceller kan også løsne og spres til andre deler av kroppen. De vanligste stedene kreften spres til er lymfeknutene, skjelettet og da særlig bekken eller rygg. Dette kan gi smerter i skjelettet, anemi, brudd i ryggsøylen eller tap av førlighet. Videre kan dette medføre problemer med å kontrollere vannlating og avføring. I verste fall kan man få lammelser.</p><p><strong>BEHANDLING ETTER AT DIAGNOSEN ER STILT</strong></p><p>Flere behandlingsformer er aktuelle ved prostatakreft. Kirurgi, strålebehandling og hormonbehandling, eventuelt i kombinasjon etter aktiv monitorering. Aktiv monitorering vil si tett oppfølging før eventuell aktiv behandling. Risikoen for tilbakefall og prognosen for overlevelse vurderes som lik ved kirurgi og strålebehandling. Bivirkningene etter disse behandlingsmetodene er forskjellige, men studier viser lik livskvalitet uavhengig av behandlingsmetode. Behandlingen må tilpasses den enkelte pasient. Hvilken behandlingsform som velges er avhengig av graden av ondartede celler, av svulstens størrelse og lokasjon og av eventuell spredning. </p><p><strong>Helbredende behandling </strong></p><p><em>Radikal prostatektomi </em></p><p>Radikal prostatektomi vil si fjerning av prostatakjertelen ved kirurgi. Dette inngrepet gjennomføres vanligvis når svulsten enda ikke har vokst ut av prostata (lokalisert prostatakreft) og hvor det er en mulighet for å kurere kreften. </p><p><em>Radikal strålebehandling</em></p><p>Dette er en behandling som har som mål å kurere kreften. Man skiller mellom innvendig bestråling (brachyterapi) og utvendig strålebehandling. Av og til gis det en kombinasjon av begge strålebehandlingsformene. </p><p><em>Aktiv overvåkning</em></p><p>Dette er en behandlingsstrategi som kan gis til de som har en langsomt voksende kreft, som er av den "snille typen". Man avventer med aktiv helbredende behandling til sykdommen utvikler seg.  Under dette regimet blir man fulgt tett opp med kliniske kontroller, PSA-prøver og re-biopsier. Aktiv tumorbehandling har som mål å kurere. </p><p><em>Tilleggsbehandling </em></p><p>Utviklingen av prostatakreften mener man er avhengig av tilstedeværelse av det mannlige kjønnshormonet testosteron. Hormonell behandling går ut på å fjerne dette hormonet (testosteron) eller blokkere dets aktivitet i kroppen.</p><p><strong>Lindrende behandling</strong></p><p>Flere metoder for lindrende behandling benyttes. I noen tilfeller kan deler av prostata fjernes kirurgisk for å ta bort blokkering av urinrøret, såkalt transuretal reseksjon. Annen lindrende behandling er medisinsk- eller kirurgisk kastraksjon, alene eller sammen med ikke-steriodal antiandrogen behandling. </p><p>Antiandrogener forhindrer virkningen til testosteronet uten å redusere nivået av testosteron i blodet. Et økt nivå av androgener og østrogener i kroppen vil bidra til å beholde beinmasse og kjønnsdrift.  </p><p> </p><div><div class="fs-datazen-iframe-container"><iframe class="fs-datazen-iframe-500px" scrolling="no" src="https://datazen.farmastat.no/viewer/publicdashboard?dashboardguid=5a94f120-2674-40de-b837-05621f3d8895&v=635819168456649096&token=157b8c27-e490-21bd-3fac-ad27f70a6d91"><br></iframe></div></div><div><div> </div></div><p> </p><p><strong>Aktuell behandling etter hormonbehandling</strong></p><p><em>Prednisonbehandling</em></p><p>Hvis prostatakreft har spredt seg, og hormonbehandling ikke lenger er effektivt, finnes det flere aktuelle behandlinger. En av dem er en liten daglig dose med Prednison. Dette er et kortisonpreparat som kan redusere plagene og gi økt velvære hos en del pasienter. Det kan føre til noe vektøkning.</p><p><em>Cellegift (kjemoterapi, cytostatika)</em></p><p>Cellegift er i dag en etablert behandling som gir livsforlengelse med akseptabel livskvalitet for mange.  Standardbehandling med cellegift er intravenøs Taxotere® enten hver tredje uke eller en lavere dose hver uke. Ca. 2/3 av pasientene har nytte av behandlingen og de fleste tåler den bra.  </p><p><em>Androgen forstadiehemmer</em></p><p>I løpet av de siste årene har abiraterone (Zytiga®) og enzalutamid (Xtandia®) kommet som et godt alternativ for mange i etterkant av cellegiftbehandling. Disse medisinene gis i tablettform og er per i dag aktuelt etter at cellegift er prøvd. Medikamentet har dokumentert livsforlengelse. Minimale bivirkninger hos de aller fleste. </p><p><div class="fs-datazen-iframe-container"><iframe class="fs-datazen-iframe-500px" scrolling="no" src="https://datazen.farmastat.no/viewer/publicdashboard?dashboardguid=77b220d4-bb46-4aa7-b26f-53b09d9b7de0&v=635817277875537898&token=742d47ef-6d46-cecd-0615-d221a2f1da9e"><br></iframe></div> </p><p>Annen tilleggsbehandling</p><p>Eksempler på annen behandling er zoledronate (Zometa®), et såkalt bisfosfonat, og denosumab (Xgeva®), en såkalt RANK ligandhemmer. Disse brukes hos noen pasienter i behandlingen av skjelettspredning for å redusere risikoen for å utvikle komplikasjoner fra skjelettet. </p><p>Radium 223 (Xofigo®) er en annen (norskutviklet) substans som kan brukes i slike tilfeller.</p><p> </p><p><strong>Observasjon "Watchful Waiting"</strong></p><p>Dette er en strategi hvor aktiv behandling av kreften først gis når den gir plager. Pasienten vil gå til regelmessige kontroller. Dette anbefales ofte til litt eldre. </p><p>Noen vil dø av andre årsaker, og derfor med kreften og ikke av den. De vil med andre ord ofte ikke ha større plager av sin prostatakreft.</p>